Regelen er enkel når du får den destillert: holdingselskap lønner seg når pengene skal jobbe videre, privat eierskap er greit nok når pengene skal brukes. Skatten på det du tar ut til deg selv er den samme uansett – forskjellen ligger i hva som skjer med pengene før du tar dem ut.
Spørsmålet dukker opp i to situasjoner. Enten står du foran stiftelsen av et selskap og lurer på om du skal eie aksjene selv eller legge et holdingselskap imellom. Eller så eier du allerede aksjene privat, driften går bra, og noen har fortalt deg at du «burde hatt holding». Svaret er ikke det samme i de to tilfellene, for det er langt billigere å gjøre dette riktig fra starten.
Hva er den faktiske forskjellen?
Eier du aksjene privat og selskapet deler ut utbytte, oppjusteres utbyttet med faktor 1,72 og skattlegges med 22 % – effektivt 37,84 % etter skjermingsfradrag. Pengene har allerede vært gjennom 22 % selskapsskatt, så samlet marginalskatt fra selskapets overskudd til din private konto ligger rundt 51,5 %.
Eier du aksjene gjennom et holdingselskap, kommer utbyttet opp til holdingselskapet i praksis skattefritt. Det er fritaksmetoden som gjør det: aksjeselskaper skattlegges som hovedregel ikke for utbytte og aksjegevinster fra andre selskaper. En liten andel av mottatt utbytte skal etter en særregel likevel inntektsføres i mottakerselskapet, med mindre selskapene er i samme konsern – slå opp gjeldende regel hos Skatteetaten hvis du skal regne nøyaktig. Gevinst ved salg av aksjer faller helt utenfor.
Skatten på 37,84 % forsvinner ikke. Den utsettes til den dagen du tar pengene ut av holdingselskapet og inn i privatøkonomien. Alt du har oppnådd, er at kapitalen har fått arbeide brutto i mellomtiden. Det er en helt reell fordel – men bare hvis den faktisk arbeider.
Hvor mye betyr det å reinvestere brutto?
Ta et eksempel. Du selger driftsselskapet ditt for 5 millioner kroner, og du vil putte pengene inn i noe nytt.
Eier du aksjene privat, må du først betale gevinstskatt. Går vi ut fra at hele beløpet er gevinst, og at skjermingsfradraget er beskjedent, sitter du igjen med i overkant av 3,1 millioner å investere videre. Eier du aksjene gjennom et holdingselskap, kan hele salgssummen på 5 millioner bli stående i holdingselskapet og investeres videre uten skatt på salgstidspunktet. Du har nesten 1,9 millioner mer i arbeid.
Over ti år med samme avkastning gir det utslag som er mye større enn differansen i seg selv, fordi avkastningen kommer av et større beløp hele veien. Det er hele poenget med holdingstrukturen, og det er en fordel du bare får hvis du faktisk lar pengene stå.
Baksiden av samme mynt: Skal du bruke pengene på hytte, nedbetaling av boliglån eller et sabbatsår, må de ut av holdingselskapet, og da betaler du 37,84 % akkurat som om du hadde eid aksjene privat. Du har brukt tid og penger på et ekstra selskap uten å ha spart en krone. Holding er et verktøy for å bygge kapital, ikke for å konsumere den.
Når lønner det seg – og når ikke?
| Situasjon | Hva som passer |
|---|---|
| Du planlegger å selge selskapet om noen år og reinvestere | Holding, og etabler den i god tid før salget |
| Du vil starte flere selskaper over tid | Holding |
| Overskuddet er større enn det du trenger privat | Holding, hvis differansen er varig |
| Du tar ut alt overskuddet hvert år til levekostnader | Privat eierskap |
| Enmannsforetak i AS-form med beskjedent overskudd | Privat eierskap; kostnaden ved holding spiser fordelen |
| Flere eiere med ulikt behov for penger | Ett holdingselskap per eier, over det felles driftsselskapet |
| Du er usikker, men selskapet er nystiftet | Vurder holding nå – det er billigst før verdiene har vokst |
Den siste linjen fortjener en utdyping. Å eie aksjene gjennom holding fra dag én koster deg ett ekstra sett stiftelsespapirer. Å legge et holdingselskap over et driftsselskap som allerede er verdt millioner, er en omstrukturering – i praksis gjennomført med fisjon og fusjon eller etter reglene om skattefri omdanning, avhengig av utgangspunktet. Det kan gjøres, det gjøres ofte, og det utløser normalt ikke skatt hvis det gjøres riktig. Men «hvis det gjøres riktig» betyr at du trenger en rådgiver som gjør dette jevnlig, og regningen kommer.
Nest siste linje er også verdt å merke seg. Er dere tre eiere i et driftsselskap, og alle eier privat, må dere bli enige om hvor mye utbytte som deles ut hvert år – og dere har ulike behov. Eier hver av dere gjennom hvert sitt holdingselskap, kan selskapet dele ut fritt, og hver eier bestemmer selv om pengene skal tas ut privat eller bli stående og investeres. Det er en av de mest praktiske grunnene til strukturen, og den har ingenting med skattesats å gjøre.
Hva koster et holdingselskap?
Mer enn folk regner med i timer, mindre enn de tror i kroner.
Stiftelsen koster 30 000 kr i aksjekapital, som blir stående som selskapets egne penger, og 6 825 kr i registreringsgebyr til Foretaksregisteret ved elektronisk registrering. Deretter kommer den løpende kostnaden: et eget regnskap, et eget årsregnskap som skal sendes Regnskapsregisteret, egen skattemelding og egen aksjonærregisteroppgave. Er holdingselskapet et rent eierselskap uten drift, er bilagsmengden liten, og de fleste regnskapsførere tar en beskjeden årlig sum for et slikt selskap.
Revisorplikten vurderes for hvert selskap for seg. Et rent holdingselskap ligger normalt langt under tersklene for omsetning og ansatte, men sjekk grensene med regnskapsføreren – de justeres.
Legg også til den kostnaden ingen fakturerer deg for: du må huske to sett frister, to generalforsamlinger og to sett protokoller hvert år. Det er den vanligste grunnen til at små holdingselskaper ender med forsinkelsesgebyr fra Regnskapsregisteret. Se gjennomgangen av hvordan du starter holdingselskap for selve fremgangsmåten.
Tommelfingerregel: Er det årlige overskuddet du ikke trenger privat, mindre enn den samlede kostnaden ved å drifte selskap nummer to, er holdingstrukturen ikke moden ennå. Da er svaret å eie privat og revurdere når overskuddet vokser – eller når et salg begynner å bli aktuelt.
Hva holdingselskapet ikke løser
Det er lett å tro at holdingselskapet er et generelt skatteverktøy. Det er det ikke.
Det senker ikke skatten på lønn. Skal du ha penger til å leve av, må de fortsatt gjennom lønn eller utbytte, og avveiningen mellom de to er den samme som før – se lønn eller utbytte og regn på din situasjon i lønn vs. utbytte-kalkulatoren.
Det fjerner ikke formuesskatten. Verdien av holdingselskapet ditt beregnes ut fra de underliggende verdiene, så formuesgrunnlaget blir omtrent det samme som om du eide driftsselskapet direkte. Aksjer verdsettes riktignok med en rabatt – 80 % av verdien inngår i grunnlaget – men den rabatten får du uansett eierform. Sjekk gjeldende regler hos Skatteetaten, for verdsettelsesreglene endres oftere enn de fleste andre.
Det gir ikke bedre kredittverdighet. Banken ser på driftsselskapets tall og på hva du eventuelt stiller som personlig sikkerhet, ikke på hvor mange ledd det er i eierstrukturen.
Og det beskytter ikke driftsselskapets kreditorer mot deg, eller deg mot dem, i større grad enn AS-formen allerede gjør. Ansvarsbegrensningen ligger i aksjeselskapsformen, ikke i holdingstrukturen. Det holdingselskapet gjør, er å beskytte oppsparte midler du allerede har flyttet ut av driftsselskapet – noe som riktignok er en reell fordel når driften er risikofylt.
Hva med skjermingsfradraget?
Skjermingsfradraget gir deg som personlig aksjonær rett til å ta ut en viss avkastning på det du har skutt inn i selskapet, uten utbytteskatt. Ubrukt skjerming kan fremføres til senere år. Fradraget følger aksjen og beregnes med en rente som fastsettes årlig – sjekk satsen hos Skatteetaten.
Skjermingsfradraget betyr to ting i praksis. For det første gjør det at effektive 37,84 % er et tak, ikke en fast sats: har du et solid skjermingsgrunnlag, blir den reelle skatten lavere. For det andre er skjerming forbeholdt personlige aksjonærer. Eier du gjennom holding, får holdingselskapet fritaksmetoden i stedet, og skjermingen beregnes på aksjene du eier i holdingselskapet – altså på det du selv skjøt inn der, ikke på verdiene i driftsselskapet. For en eier med lite innskutt kapital betyr det lite. For en som har skutt inn betydelig egenkapital privat, er det et poeng verdt å ta med i regnestykket.
Ofte stilte spørsmål
Kan jeg opprette holdingselskap etter at driftsselskapet er i gang?
Ja. Det gjøres rutinemessig, som regel gjennom en fisjon eller en omstrukturering som ikke utløser skatt når vilkårene er oppfylt. Men det koster rådgivning, og det blir dyrere jo mer selskapet er verdt. Har du en anelse om at holding blir aktuelt, gjør det tidlig.
Må jeg ha holdingselskap for å selge selskapet skattefritt?
Salget blir ikke skattefritt – det blir skatteutsatt. Selger holdingselskapet aksjene, treffes gevinsten av fritaksmetoden og beskattes ikke i selskapet. Skatten kommer når du tar pengene ut av holdingselskapet til deg privat. Skal du bruke hele salgssummen privat med én gang, sparer du i praksis ingenting.
Kan holdingselskapet låne meg penger?
Lån fra eget selskap til personlig aksjonær behandles som hovedregel som utbytte skattemessig, med noen snevre unntak. Det er altså ingen bakvei rundt utbytteskatten. Se reglene for aksjonærlån før du tar ut noe som helst i form av lån.
Kan holdingselskapet investere i børsnoterte aksjer og fond?
Ja, og for aksjer og aksjefond innenfor EØS gjelder fritaksmetoden også der, slik at gevinster kan reinvesteres uten løpende beskatning i selskapet. For rentefond, obligasjoner og investeringer utenfor EØS gjelder andre regler. Avklar den konkrete porteføljen med regnskapsfører eller revisor før du flytter penger.
Hva om jeg allerede har flere selskaper eid privat?
Da kan et holdingselskap som eier alle sammen gjøre det mulig å flytte overskudd fra det som går bra til det som trenger kapital, uten skatt på veien. Det er ofte den situasjonen der strukturen gir tydeligst gevinst. Les mer om hvordan strukturen fungerer i praksis i artikkelen om holdingselskap.