Kostnaden ved å starte firma spenner fra null kroner for et enkeltpersonforetak til flere titusen kroner for et aksjeselskap med utstyr og forsikringer – forskjellen ligger i selskapsform og hvor mye du investerer i oppstartsfasen.
Mange gründere blir overrasket over hvor mange utgifter som dukker opp underveis i oppstarten, og uten god oversikt kan økonomien bli anstrengt lenge før inntektene begynner å rulle inn. Denne artikkelen går gjennom alle de vanlige kostnadene: registreringsgebyrer, aksjekapital, regnskap, forsikringer, utstyr og markedsføring – samt noen skjulte kostnader mange glemmer å budsjettere for.
Registreringskostnader for ulike selskapsformer
Den første kostnaden de fleste møter er selve registreringsgebyret, og her er forskjellen mellom selskapsformene stor:
| Selskapsform | Registrering | Kapitalkrav |
|---|---|---|
| ENK i Enhetsregisteret | Gratis | Ingen |
| ENK i Foretaksregisteret | 2 181 kr elektronisk / 2 746 kr papir | Ingen |
| Aksjeselskap (AS) | 6 825 kr elektronisk / 7 912 kr papir | Min. 30 000 kr aksjekapital |
ENK registrert kun i Enhetsregisteret er altså gratis, mens registrering i Foretaksregisteret koster noe – dette er som hovedregel valgfritt for ENK, men blir en plikt blant annet ved varesalg eller hvis foretaket har mer enn fem ansatte. Et AS skal derimot alltid registreres i Foretaksregisteret, og da kommer gebyret i tillegg til aksjekapitalen. Merk at gebyrene justeres jevnlig, så sjekk alltid gjeldende sats hos brreg.no før du budsjetterer eksakt.
Aksjekapitalen på 30 000 kr er strengt tatt ikke en kostnad i seg selv, siden pengene blir stående i selskapet og kan brukes i driften – men det er penger du må ha tilgjengelig og innbetalt før registreringen godkjennes. Se aksjekapital: kravet på 30 000 kr for detaljene, og bruk kalkulatoren for hva det koster å starte AS for å regne på ditt eget tilfelle.
For selve registreringsprosessen, se registrere AS i Foretaksregisteret eller registrere ENK hos Brønnøysundregistrene.
Regnskapskostnader som ny bedrift
Alle næringsdrivende har bokføringsplikt fra første krone, men hvor omfattende regnskapet må være avhenger av selskapsform og omfang. Et enkeltpersonforetak med enkel drift kan ofte føres selv med et rimelig regnskapsprogram, mens et aksjeselskap normalt krever mer struktur og oftere ender opp med regnskapsfører. Kostnaden for regnskapsfører varierer mye med omfang og kompleksitet – be om konkrete tilbud fra flere aktører fremfor å legge en fast sum til grunn. Se grunnleggende regnskap for nye bedrifter og slik velger du regnskapsprogram, samt gjøre regnskapet selv eller kjøpe hjelp? hvis du er usikker på hva som lønner seg for deg.
Revisjonskostnader
De fleste små aksjeselskap kan velge bort revisor. Hovedvilkårene er at omsetningen er under rundt 7 millioner kroner, balansesummen under rundt 27 millioner kroner, og at selskapet har færre enn 10 årsverk – men tersklene justeres av og til, så sjekk gjeldende grenser hos Skatteetaten eller Altinn før du legger dette til grunn. Velger dere bort revisor, sparer dere en løpende kostnad, men får til gjengjeld mindre ekstern kvalitetssikring av regnskapet.
MVA og skatt – kostnader som kommer underveis
Når den avgiftspliktige omsetningen din passerer 50 000 kr i løpet av en rullerende tolvmånedersperiode, må du registrere deg i Merverdiavgiftsregisteret innen tre uker. Du kan ikke fakturere med MVA før registreringen er godkjent. Se MVA-registrering: 50 000-grensen.
Som selvstendig næringsdrivende betaler du forskuddsskatt selv – ENK i fire terminer i året (15. mars, juni, september og desember), AS i to terminer året etter inntektsåret. Det er ikke en oppstartskostnad i seg selv, men noe du bør ha likviditet til å dekke fra dag én. Se forskuddstrekk og forskuddsskatt og forskuddsskatt-kalkulatoren.
IT, programvare og nettside
De fleste bedrifter trenger noen tekniske løsninger fra start:
- Regnskapsprogram – et løpende, ofte månedlig abonnement.
- Nettside – kostnaden varierer stort avhengig av om du bygger den selv eller kjøper hjelp, pluss løpende utgifter til webhotell og domene. Se nettside for bedriften og velge et bra og billig webhotell.
- Betalingsløsninger – normalt et fast beløp pluss transaksjonsgebyrer per salg.
Lokaler og utstyr
Kontorlokaler er ofte en av de større løpende kostnadene, men mange starter hjemmefra nettopp for å spare penger i etableringsfasen. Et kontorfellesskap eller coworking-space er et mellomalternativ som gir tilgang til nettverk og fellesskap uten kostnaden ved egne lokaler. Møbler og utstyr kan i mange bransjer kjøpes brukt eller leies i starten, og skaleres opp etter hvert som økonomien tillater det.
Markedsføring og profilering
Å skaffe de første kundene koster som regel noe, enten i tid eller penger:
- Grafisk profil og logo.
- Visittkort og enkelt markedsføringsmateriell.
- Digital markedsføring, som annonsering i søkemotorer og sosiale medier.
Se digital markedsføring for små bedrifter og hva koster annonsering? for mer konkrete tall og strategier. Mange nyetablerte lener seg først på gratis kanaler – se slik lander du den første kunden og nettverk og referanser.
Forsikringer for bedriften
Enkelte forsikringer er nærmest nødvendige uansett bransje, som ansvarsforsikring dersom virksomheten kan påføre andre skade eller tap. Har du ansatte, er yrkesskadeforsikring lovpålagt. Se forsikringene bedriften trenger for en full gjennomgang av hvilke forsikringer som er aktuelle for din virksomhet.
Ti tips for å holde oppstartskostnadene nede: start med enkeltpersonforetak hvis det passer virksomheten, bruk hjemmekontor så lenge du kan, lær deg grunnleggende regnskap og gjør mest mulig selv i starten, kjøp brukt utstyr fremfor nytt, utnytt gratis- og rimelige skyløsninger, bygg nettsiden selv i starten, bruk sosiale medier til gratis markedsføring, bygg nettverk fremfor å betale for alt, samarbeid med andre gründere om delte ressurser, og undersøk om du kvalifiserer for etablerertilskudd fra Innovasjon Norge.
Skjulte kostnader du bør være forberedt på
I tillegg til de åpenbare kostnadene er det noen utgifter mange glemmer å ta høyde for: din egen arbeidstid har en verdi selv om du ikke tar ut lønn i starten, kursing og kompetanseheving koster noe, reiser til kunder og leverandører legger seg oppå budsjettet, og enkelte bransjer har medlemskap i bransjeorganisasjoner som en løpende kostnad. Det er også lurt å sette av en buffer for uforutsette utgifter – en tommelfingerregel mange erfarne gründere bruker, er å regne med at oppstarten tar lengre tid og koster mer enn først antatt.
Finansiering av oppstartskostnadene
Trenger du kapital utover det du selv kan skyte inn, finnes det flere veier: bedriftslån, kassekreditt, støtte fra Innovasjon Norge, eller folkefinansiering. Se også hvor mye startkapital trenger du? for å regne på hva som er realistisk i din situasjon.
Kostnadene det første driftsåret
Oppstartskostnadene er bare halve bildet – det første hele driftsåret bringer med seg en rekke løpende utgifter som ikke synes i selve etableringsgebyret. Regnskap er den mest forutsigbare av dem: enten du fører selv i et regnskapsprogram eller kjøper hjelp fra regnskapsfører, er dette en kostnad som løper måned for måned uansett omsetning. Se gjøre regnskapet selv eller kjøpe hjelp? for hvordan du vurderer hva som lønner seg for akkurat din bedrift.
Forsikringer er den andre faste posten. Ansvarsforsikring er aktuelt for de fleste virksomheter som kan påføre andre et tap, mens yrkesskadeforsikring er lovpålagt straks du får ansatte. Se forsikringene bedriften trenger for hvilke som er relevante i din bransje. I tillegg kommer programvare: de fleste bedrifter bygger opp en liten stabel av abonnementer gjennom året – regnskapsprogram, e-postløsning, kanskje et system for fakturering eller prosjektstyring – og disse legger seg oppå hverandre til et samlet månedlig beløp som er lett å undervurdere når man budsjetterer kun for oppstarten.
Et realistisk driftsbudsjett for det første året bør derfor sette opp regnskap, forsikring og programvare som egne, faste linjer – ikke som en diffus «diverse»-post. Se budsjett for bedriften og resultatbudsjett – oppsett og eksempel for hvordan dette settes opp i praksis.
ENK vs AS: hva koster mest samlet sett?
Sammenligner du kun registreringsgebyret, virker ENK klart billigst. Ser du på totalkostnaden over det første året, jevner bildet seg noe ut, fordi et AS ofte krever mer struktur rundt regnskap og styrearbeid fra dag én:
| Kostnadspost | ENK | AS |
|---|---|---|
| Registrering | Gratis (Enhetsregisteret) / 2 181 kr elektronisk (Foretaksregisteret) | 6 825 kr elektronisk |
| Kapitalbinding | Ingen | Min. 30 000 kr aksjekapital (bundet, men brukbar i drift) |
| Regnskap | Kan ofte føres selv i et rimelig program | Mer struktur normalt påkrevd, oftere regnskapsfører |
| Revisor | Ikke aktuelt | Kan velges bort under gjeldende terskler |
| Personlig risiko | Fullt personlig ansvar for gjeld | Ansvaret er i utgangspunktet begrenset til innskutt kapital |
Konklusjonen er sjelden svart-hvit: ENK har lavest kontantutlegg og passer godt for å teste en idé med begrenset risiko, mens AS krever mer i etableringsfasen, men kan gi bedre beskyttelse av privatøkonomien når virksomheten vokser. Se AS eller ENK? og hvilken selskapsform bør du velge? for en grundigere sammenligning utover kostnadene alene.
Skjulte kostnader folk glemmer
Utover det som står i budsjettmalene, er det noen kostnader som gjerne dukker opp underveis og overrasker uforberedte gründere:
- Betalingsløsninger og transaksjonsgebyrer – et fast månedsbeløp pluss en liten prosentandel per salg, som fort blir en glemt post når man kun har budsjettert for selve nettbutikkløsningen.
- Fornyelse av domene og webhotell – ofte glemt fordi den første perioden gjerne er inkludert eller rabattert, mens den løpende kostnaden kommer først året etter.
- Medlemskap i bransjeorganisasjoner – enkelte bransjer forventer eller krever slikt medlemskap, som en løpende, lett oversett utgift.
- Kredittsjekk og fakturaoppfølging – tid og eventuelt verktøy for å kredittsjekke kundene dine og følge opp purring og inkasso når betaling uteblir.
- Gebyr ved endringer i Brønnøysundregistrene – for eksempel ved endring av vedtekter, styresammensetning eller formål etter stiftelsen.
Vær obs på: Sett av en ekstra buffer nettopp til disse løpende småpostene. Hver for seg virker de ubetydelige, men lagt sammen over et år kan de utgjøre en overraskende stor sum sammenlignet med det opprinnelige oppstartsbudsjettet.
Når lønner det seg å betale for hjelp?
Å gjøre alt selv sparer penger på kort sikt, men koster tid – og tid har også en verdi. Tommelfingerregelen mange erfarne gründere bruker, er å vurdere hjelp utenfra når oppgaven enten krever spesialkompetanse du ikke selv har (regnskap, jus, komplekse skatteforhold), eller når tiden du bruker på oppgaven klart har større verdi brukt på å skaffe kunder og utvikle virksomheten. Regnskapsfører er gjerne det første mange kjøper hjelp til, nettopp fordi feil her kan bli dyre å rette opp i ettertid. Se gjøre regnskapet selv eller kjøpe hjelp? for en mer utfyllende vurdering, og vurder om etablerertilskudd fra Innovasjon Norge kan avlaste noe av kostnaden i en tidlig fase.
Ofte stilte spørsmål
Hva er billigst å starte, ENK eller AS?
Et ENK registrert kun i Enhetsregisteret er gratis og krever ingen kapital, mens et AS koster et registreringsgebyr i tillegg til minst 30 000 kr i aksjekapital. ENK er derfor rimeligst rent kontantmessig, men gir til gjengjeld fullt personlig ansvar.
Er aksjekapitalen tapt når jeg betaler den inn?
Nei, pengene blir stående i selskapet og kan brukes i den løpende driften, også til å dekke stiftelseskostnadene.
Må jeg ha revisor når jeg starter AS?
Ikke nødvendigvis. Små selskaper under gjeldende terskler for omsetning, balansesum og antall ansatte kan velge bort revisor.
Hvor mye bør jeg budsjettere med i buffer?
Det finnes ingen fast fasit, men mange erfarne gründere anbefaler å legge inn en solid ekstra buffer utover det du tror du trenger, nettopp fordi oppstarten ofte tar lengre tid og koster mer enn planlagt.
Kan jeg starte firma helt uten penger?
Et ENK krever ingen kapitalinnskudd, så det er fullt mulig å komme i gang med svært lite kapital. Se hvordan starte firma uten egenkapital for flere konkrete alternativer.