Et resultatbudsjett viser hvilket overskudd eller underskudd bedriften kan vente seg i en gitt periode, normalt ett år. Her får du oppsettet, postene du må ha med, og et gjennomgående regneeksempel.
Resultatbudsjettet er trolig det første budsjettet de fleste tenker på når de hører ordet «budsjett». Det er en oppstilling over forventede inntekter og kostnader i en periode – vanligvis et regnskapsår – som til slutt oppsummeres i én linje: overskudd eller underskudd. I motsetning til likviditetsbudsjettet, som viser når pengene faktisk beveger seg inn og ut av bedriften, viser resultatbudsjettet lønnsomheten uavhengig av betalingstidspunkt. Det gjør resultatbudsjettet til et sentralt verktøy både i forretningsplanen og i den løpende styringen av bedriften.
Hva er forskjellen på resultatbudsjett og likviditetsbudsjett?
Resultatbudsjettet bygger på periodisering: en inntekt regnes med den måneden varen eller tjenesten leveres, uansett når kunden betaler. Et likviditetsbudsjett bryr seg derimot bare om når pengene faktisk kommer inn og ut av kontoen. Har du solgt en tjeneste for 50 000 kroner i mars med 30 dagers betalingsfrist, tas inntekten med i resultatbudsjettet for mars, men i likviditetsbudsjettet dukker den ikke opp før i april. Begge budsjettene trengs – resultatbudsjettet forteller om forretningsmodellen er lønnsom, mens likviditetsbudsjettet forteller om du har penger til å betale regningene underveis. Se likviditet og likviditetsbudsjett for mer om denne forskjellen.
Hvilke poster skal med i resultatbudsjettet?
Et resultatbudsjett bygger normalt opp fra omsetning ned til resultat, i denne rekkefølgen:
- Driftsinntekter – salgsinntekter fordelt på produkt, tjeneste eller kundegruppe.
- Variable kostnader – varekjøp, materialer og andre kostnader som følger salget direkte.
- Dekningsbidrag – inntekter minus variable kostnader. Se dekningsbidrag for hvordan dette regnes ut.
- Faste kostnader – husleie, lønn, forsikringer, regnskapsfører, markedsføring og andre kostnader som løper uavhengig av salgsvolum.
- Driftsresultat – dekningsbidrag minus faste kostnader.
- Avskrivninger – planmessig verdifall på driftsmidler. Se avskrivninger.
- Finansinntekter og finanskostnader – renteinntekter og rentekostnader på lån.
- Resultat før skatt og til slutt årsresultat etter beregnet skatt.
Regneeksempel: resultatbudsjett for et konsulentfirma
La oss følge et tenkt konsulentfirma, «Rådgiver AS», gjennom et helt budsjettår. Selskapet forventer én ansatt konsulent i tillegg til eieren, og fakturerer timer til kunder.
| Post | Beløp per år |
|---|---|
| Driftsinntekter (fakturerte timer) | 1 800 000 kr |
| Variable kostnader (underleverandører, reise) | 200 000 kr |
| Dekningsbidrag | 1 600 000 kr |
| Lønn og feriepenger (to personer) | 1 100 000 kr |
| Arbeidsgiveravgift | 140 000 kr |
| Husleie og kontorkostnader | 120 000 kr |
| Regnskapsfører og forsikringer | 60 000 kr |
| Markedsføring og diverse | 50 000 kr |
| Driftsresultat | 130 000 kr |
| Avskrivninger (bærbare PC-er, kontorutstyr) | 15 000 kr |
| Rentekostnader (lån/kassekreditt) | 10 000 kr |
| Resultat før skatt | 105 000 kr |
Med 22 % selskapsskatt gir dette et årsresultat etter skatt på rundt 82 000 kroner. Legg merke til at dekningsbidraget på 1 600 000 kroner må dekke både lønn, faste kostnader og et forventet overskudd – dette er tallet du bør bruke når du vurderer om prisene og timeprisen dine er satt riktig. Se gjerne timepris for hvordan du regner deg frem til riktig timepris ut fra et slikt budsjett.
Tips: Sett opp resultatbudsjettet måned for måned det første året, ikke bare som en årssum. Da ser du raskt om enkeltmåneder ser svakere ut, for eksempel på grunn av sesongvariasjon eller ferieavvikling, og kan planlegge deretter.
Hvordan bruker du resultatbudsjettet i praksis?
Et resultatbudsjett er ikke noe du lager én gang og legger i en skuff. Sammenlign faktiske tall mot budsjett hver måned eller hvert kvartal, og undersøk avvik. Ligger omsetningen under budsjett tre måneder på rad, bør det utløse konkrete tiltak – enten på salgssiden eller på kostnadssiden. Bruk også resultatbudsjettet aktivt når du vurderer skatt og mva for nye bedrifter, siden et realistisk overskuddsestimat er utgangspunktet for forskuddsskatten din.
Break-even og resultatbudsjettet
Resultatbudsjettet henger tett sammen med spørsmålet om når bedriften når nullpunktet – altså salgsvolumet der inntektene akkurat dekker kostnadene. Ved å sette opp resultatbudsjettet post for post, slik som i eksempelet over, ser du raskt hvor mye omsetning som skal til før driftsresultatet blir positivt. Dette er spesielt nyttig i oppstartsfasen, hvor det ofte tar tid før salget når et nivå som dekker de faste kostnadene. Jo tidligere du vet hvor nullpunktet ligger, jo bedre kan du planlegge kapitalbehovet og eventuelt behovet for ekstern finansiering i mellomtiden.
Et resultatbudsjett som viser underskudd de første månedene er ikke nødvendigvis et faresignal – de fleste bedrifter bruker en oppstartsperiode på å bygge kundegrunnlag. Det viktige er at budsjettet viser en realistisk vei mot positivt resultat innen rimelig tid, og at du har finansiering til å dekke underskuddsperioden. Her spiller likviditetsbudsjettet en avgjørende rolle, siden det viser om du faktisk har penger til å overleve til lønnsomheten er på plass.
Vanlige feil ved oppsett av resultatbudsjett
Den vanligste feilen er å budsjettere med for optimistiske inntekter og for lave kostnader. Mange gründere glemmer også poster som feriepenger, forsikringer og regnskapsførerhonorar fordi de ikke har betalt disse ennå. En annen klassisk feil er å blande sammen resultatbudsjett og likviditetsbudsjett – å tro at et positivt resultatbudsjett automatisk betyr at det er nok penger på konto til enhver tid. Det stemmer ikke nødvendigvis, og derfor bør de to budsjettene alltid settes opp sammen. Se den overordnede artikkelen om budsjett for bedriften for hvordan de ulike budsjettypene henger sammen, og investeringsbudsjett hvis du planlegger større innkjøp av utstyr.
Ofte stilte spørsmål
Hvor ofte bør jeg oppdatere resultatbudsjettet?
De fleste oppdaterer eller reviderer resultatbudsjettet minst hvert kvartal, og alltid hvis det skjer noe som endrer forutsetningene vesentlig, som tap av en stor kunde eller uventet prisøkning fra leverandør.
Må jeg ha eget regnskapsprogram for å lage resultatbudsjett?
Nei, et regneark er nok for et enkelt resultatbudsjett. Mange regnskapsprogram har imidlertid innebygde budsjettmoduler som gjør det enklere å sammenligne budsjett mot faktiske tall løpende.
Hva er forskjellen på resultatbudsjett og årsregnskap?
Resultatbudsjettet er en fremtidsrettet plan, mens årsregnskapet viser hva som faktisk skjedde. Strukturen er ofte lik, men budsjettet bygger på forventninger og årsregnskapet på faktiske, bokførte tall.
Bør resultatbudsjettet inkludere lønn til meg selv som eier?
I et AS bør du budsjettere med lønn til deg selv som en kostnad på linje med andre ansatte. Driver du enkeltpersonforetak, tar du i stedet ut overskudd, og da er det driftsresultatet før eventuelle uttak som er det relevante målet.
Hvor langt frem bør resultatbudsjettet strekke seg?
For en nyetablert bedrift er det vanlig å sette opp resultatbudsjett for minst tre år fremover, selv om treffsikkerheten naturlig nok blir dårligere jo lenger frem du kommer.