Timeprisen din må dekke mer enn lønnen du ønsker deg – den må også dekke faste kostnader, sosiale utgifter og alle timene du bruker på ting som ikke kan faktureres. Her er formelen og et fullstendig regneeksempel.
Den vanligste feilen blant nye konsulenter, håndverkere og frilansere er å dele ønsket årslønn på et normalt antall arbeidstimer, for eksempel 37,5 timer i uken i 46 uker. Problemet er at svært få av disse timene faktisk kan faktureres til en kunde. Resten går med til salg, administrasjon, tilbudsskriving, regnskap og egen kompetanseheving. Setter du timeprisen ut fra en urealistisk høy andel fakturerbare timer, ender du opp med å tjene langt mindre enn planlagt – eller å gå med underskudd uten at du helt forstår hvorfor.
Formelen for timepris
En riktig timepris bygger på fire elementer:
- Ønsket årslønn – det du faktisk vil sitte igjen med.
- Sosiale kostnader på toppen av lønnen – arbeidsgiveravgift, pensjon, forsikringer og feriepenger dersom du er ansatt i eget AS.
- Faste driftskostnader – kontor, utstyr, programvare, forsikringer, regnskapsfører.
- Antall fakturerbare timer i året – ikke antall arbeidstimer, men timer du faktisk kan sende faktura for.
Formelen blir da:
Timepris = (ønsket årslønn + sosiale kostnader + faste kostnader + ønsket margin) ÷ fakturerbare timer i året
Regneeksempel: en konsulent med 25 fakturerbare timer i uken
Se for deg en enkeltperson som driver konsulentvirksomhet gjennom eget AS, og som ønsker seg 600 000 kr i årslønn:
- Ønsket årslønn: 600 000 kr
- + 30 % sosiale kostnader (arbeidsgiveravgift, pensjon, forsikring, feriepenger): 180 000 kr
- + Faste driftskostnader (kontor, utstyr, programvare): 80 000 kr
- Årskostnad totalt: 860 000 kr
Så regner du ut hvor mange timer som faktisk kan faktureres i løpet av et år:
- 52 uker – 6 uker ferie/fri = 46 arbeidsuker
- 25 fakturerbare timer per uke (av en full arbeidsuke på 37,5 timer – resten går til salg og administrasjon)
- Fakturerbare timer i året: 46 × 25 = 1 150 timer
Minsteprisen blir da 860 000 ÷ 1 150 = 748 kr per time eks. mva, bare for å dekke kostnadene. Legger du på en fortjenestemargin på 15 % for buffer og overskudd, ender du på rundt 860 kr per time eks. mva. Mva på 25 % kommer i tillegg på fakturaen til kunden, men er ikke en del av din inntekt – den skal videre til staten.
Legg merke til hvor mye resultatet endrer seg med andelen fakturerbare timer. Faller den fra 25 til 20 timer i uken, øker minsteprisen med over 20 % for å dekke samme årskostnad. Vær realistisk når du anslår fakturerbar tid – de fleste overvurderer den kraftig det første året.
Bruk timepriskalkulatoren til å sette inn dine egne tall for lønn, ferie, faste kostnader og margin, og få minstepris og anbefalt timepris regnet ut direkte.
Hvorfor er fakturerbare timer så avgjørende?
Fakturerbar tid er timene en kunde faktisk betaler for – ikke timene du er på jobb. For de fleste selvstendige og små konsulentselskaper ligger fakturerbar andel et sted mellom 50 og 70 % av total arbeidstid, avhengig av bransje og hvor mye tid som går til markedsføring og administrasjon i oppstartsfasen. Nyetablerte bør regne konservativt – gjerne 50 % eller lavere det første året, siden mye tid går til å skaffe den første kunden og bygge et nettverk.
Hvordan påvirker selskapsform timeprisen?
Er du ansatt i eget AS, kommer arbeidsgiveravgift, obligatorisk tjenestepensjon og yrkesskadeforsikring på toppen av lønnen – typisk et sted mellom 25 og 35 % avhengig av avgiftssone og pensjonsordning. Driver du enkeltpersonforetak, tar du i stedet ut overskudd og betaler trygdeavgift på næringsinntekt direkte over skattemeldingen, uten arbeidsgiveravgift, men også uten de samme sosiale rettighetene. Se hva er et enkeltpersonforetak og hva er et aksjeselskap for forskjellene, og husk at forskjellen i sosiale kostnader bør reflekteres i timeprisen uansett hvilken selskapsform du velger.
Bør timeprisen variere mellom kunder eller oppdrag?
Ja, i mange bransjer er det vanlig og lovlig å variere prisen etter oppdragets kompleksitet, hastegrad eller volum, så lenge forskjellen er saklig begrunnet og ikke rammer enkeltkunder usaklig. Et akutt oppdrag utenom normal arbeidstid kan prises høyere enn planlagt dagtidsarbeid – se prissettingsmetoder for hvordan verdibasert prising brukes til nettopp dette. Fast pris per prosjekt i stedet for timepris er også vanlig når omfanget er godt definert på forhånd, men bør fortsatt bygge på en intern timepriskalkyle for å unngå å prise deg under selvkost.
Hvordan justerer du timeprisen over tid?
Timeprisen bør regnes ut på nytt minst én gang i året, og oftere hvis faste kostnader, lønnsønske eller andelen fakturerbare timer endrer seg vesentlig. Følg også med på faktisk fakturerbar andel gjennom året – hvis den systematisk ligger lavere enn det du la til grunn i kalkylen, må enten timeprisen opp eller kostnadene ned. Se dekningsgrad for hvordan du følger opp lønnsomheten i praksis, ikke bare i budsjettet.
Ofte stilte spørsmål
Hvor mange timer i uken er normalt fakturerbare?
For konsulenter og frilansere er 50–70 % av en full arbeidsuke et vanlig utgangspunkt, altså rundt 20–26 timer av 37,5. Håndverkere med fast produksjon kan ha en høyere andel.
Skal jeg regne timeprisen eks. eller inkl. mva?
Regn og oppgi timeprisen eks. mva overfor bedriftskunder. Mva legges på fakturaen i tillegg og er ikke en del av din inntekt.
Hva om jeg setter timeprisen for lavt det første året?
Det er vanlig å starte forsiktig for å bygge kundegrunnlag, men sett en tydelig plan for når og hvordan prisen skal justeres opp – og informer faste kunder i god tid før en prisøkning.
Bør jeg ta samme timepris uansett kunde?
Ikke nødvendigvis. Så lenge prisforskjellen er saklig begrunnet (kompleksitet, hastegrad, volum), er det vanlig å variere. Unngå usaklig forskjellsbehandling og ulovlig prissamarbeid med konkurrenter.
Hvordan vet jeg om timeprisen min faktisk er lønnsom?
Sammenlign faktisk fakturerbar tid og faktiske kostnader mot kalkylen minst kvartalsvis. Se dekningsbidrag for hvordan du regner ut om hver fakturerte time faktisk gir overskudd.