Kassekreditt er en kredittramme knyttet til bedriftskontoen, slik at kontoen kan gå i minus ned til et avtalt beløp. Du betaler rente bare av det du faktisk har trukket, men banken tar normalt en provisjon av hele rammen – også den delen du aldri bruker.
Tenk på det som en buffer, ikke som et lån. Et lån får du utbetalt én gang og betaler ned etter en plan. En kassekreditt står der hele tiden: lønna går ut den 25., kontoen går 80 000 kr i minus, kunden betaler den 2., og kontoen er i pluss igjen. Du har ikke søkt om noe, ikke signert noe nytt, og renten har bare løpt i noen dager på 80 000 kr.
Det er det hele produktet gjør. Resten av denne siden handler om de spørsmålene som avgjør om det passer for din bedrift: hva det koster, hva banken krever, hvor stor rammen bør være, hvordan den føres i regnskapet, og når den slutter å være en buffer og begynner å bli et problem.
| Spørsmål | Kort svar |
|---|---|
| Hva er det? | En avtalt ramme du kan trekke på via bedriftskontoen, og betale tilbake fritt |
| Hva betaler du? | Rente av trukket beløp + provisjon av hele rammen, typisk 1–3 % i året, ofte også et etableringsgebyr |
| Hva passer den til? | Svingninger i driften: lønn før kundene betaler, varelager før sesongen |
| Hva passer den ikke til? | Maskiner, bil, lokaler og annet som skal brukes i flere år |
| Sikkerhet? | Vanligvis pant i kundefordringer, varelager eller driftstilbehør, ofte kausjon fra eier i nye selskaper |
| Varighet? | Avtalen gjelder typisk ett år om gangen og fornyes etter en ny gjennomgang |
| I regnskapet? | Kortsiktig gjeld; renter og provisjon er finanskostnader |
Hvordan fungerer kassekreditt i praksis?
Rammen kobles til en bestemt konto, som regel driftskontoen. Når saldoen går under null, er det et trekk på kassekreditten. Når det kommer penger inn, går de automatisk til å redusere trekket. Du trenger ikke flytte penger mellom en lånekonto og en brukskonto – alt skjer på samme konto, og saldoen viser hvor mye du skylder.
Renten beregnes av det trukne beløpet dag for dag. Provisjonen beregnes av hele rammen, og belastes gjerne kvartalsvis eller månedlig sammen med renten. Det er denne todelingen som gjør kassekreditt annerledes enn alt annet banken selger: en kreditt som står ubrukt, koster likevel penger, fordi banken har forpliktet seg til å låne deg beløpet når som helst.
Avtalen har en løpetid, ofte ett år. Før den fornyes, vil banken se ferskt regnskap, og den kan justere rammen opp eller ned. Mange avtaler har også vilkår du må overholde underveis, for eksempel at du sender regnskapsrapporter hvert kvartal, at egenkapitalen ikke faller under et visst nivå, eller at du ikke pantsetter eiendeler til andre uten at banken samtykker. Bryter du slike vilkår, kan banken redusere eller si opp rammen etter det avtalen sier. Les derfor vilkårsdelen like nøye som prisen.
Et lite triks som sparer renter: Har bedriften flere kontoer, la kundene betale inn på kontoen med kassekreditten. Da reduserer hver innbetaling trekket samme dag, i stedet for å stå på en annen konto mens kassekreditten løper.
Hva koster kassekreditt?
Kostnaden har tre deler: rente på det du har trukket, provisjon på hele rammen, og som oftest et gebyr når avtalen opprettes eller fornyes. Provisjonen ligger typisk på 1–3 % av rammen i året, og renten settes individuelt etter bankens vurdering av risikoen i din bedrift. Det finnes ingen listepris som gjelder alle.
Det som overrasker folk, er hvor mye provisjonen betyr når rammen brukes lite. Et regneeksempel, med tall valgt for å vise mekanikken:
Malerfirmaet til Jonas har en ramme på 400 000 kr. Det meste av året er kontoen i pluss. I januar og februar, når det er lite utendørsarbeid, ligger trekket på rundt 150 000 kr i 60 dager. Det tilsvarer omtrent 25 000 kr trukket i snitt over hele året (150 000 × 60 / 365). Renten betales altså av et gjennomsnittlig trekk på 25 000 kr. Provisjonen betales av 400 000 kr. Med en provisjon på 1 % er det 4 000 kr i året før han har trukket en krone – og det kan godt være mer enn hele rentekostnaden.
Konklusjonen er ikke at kassekreditt er dyrt, men at rammen bør ha riktig størrelse. En ramme dobbelt så stor som du trenger, gir dobbel provisjon og ingen nytte. Hele kostnadsbildet, inkludert hva du bør se etter i et tilbud, står i hva koster kassekreditt?. Vil du regne på ditt eget bruksmønster, legg tallene inn i kassekreditt-kalkulatoren.
Kassekreditt eller lån – hva skal du velge?
Kassekreditt når behovet svinger og pengene kommer tilbake av seg selv. Lån når du kjøper noe som skal brukes i flere år.
Testen er enkel: Vil saldoen gå opp igjen når kundene betaler? Da er det et likviditetsbehov, og kassekreditten er laget for det. Skal pengene gå til en varebil, en ombygging eller en maskin, kommer de ikke tilbake gjennom vanlige innbetalinger – de må betales ned over levetiden til det du kjøper. Da hører de hjemme i et bedriftslån med avdragsplan. Finansierer du investeringer med kassekreditten, blir rammen gradvis fylt opp av ting som aldri tilbakebetales, og bufferen forsvinner akkurat når du trenger den.
Mange bedrifter har begge: lån til utstyret og en mindre kassekreditt til svingningene. Er problemet først og fremst at kundene betaler sent, kan factoring eller fakturabelåning være et bedre svar, fordi kreditten da vokser med omsetningen. Den grundige sammenligningen står i kassekreditt eller lån?.
Kan enkeltpersonforetak få kassekreditt?
Ja. Kassekreditt er ikke forbeholdt aksjeselskaper, men et enkeltpersonforetak vurderes annerledes. I et ENK er det ikke noe skille mellom firmaets og din egen økonomi – du hefter personlig for all gjeld uansett. Banken ser derfor på privatøkonomien din samtidig med regnskapet til foretaket: inntekt, annen gjeld, betalingshistorikk og hva du eier.
For noen er det en fordel. En håndverker som har drevet i to år, har lite gjeld og egen bolig, kan få en ramme lettere enn et nystartet AS med 30 000 kr i aksjekapital. For andre er det motsatt. Det som skiller seg fra AS, og hvordan renter og provisjon behandles i skattemeldingen for et ENK, står i kassekreditt for enkeltpersonforetak.
For et aksjeselskap er kreditten selskapets gjeld, men forskjellen er mindre enn den ser ut. I små og nye AS ber banken nesten alltid eieren om å kausjonere, og da står du personlig ansvarlig for rammen likevel.
Finnes det kassekreditt uten sikkerhet?
Sjelden for nye bedrifter, og når det finnes, er rammen gjerne liten og prisen høyere. En kassekreditt uten sikkerhet betyr at banken bare har betalingsevnen din å holde seg til, og det prises inn.
Den vanlige sikkerheten er pant i bedriftens egne eiendeler:
- Kundefordringer – fakturaer kundene ennå ikke har betalt. Det passer godt sammen med en kassekreditt, fordi fordringene vokser når behovet vokser.
- Varelager – aktuelt for butikker, grossister og produksjon.
- Driftstilbehør – maskiner, inventar og utstyr som brukes i driften.
- Personlig kausjon eller pant i privat eiendom – vanlig når bedriften selv har lite å stille.
Banken verdsetter pantet langt under det du har bokført, fordi den regner på hva det er verdt hvis bedriften er borte og alt skal selges. En varebeholdning til 300 000 kr kan i bankens regnestykke gi plass til en mye lavere ramme. Les gjennom kausjonserklæringen før du signerer: hvor stort er beløpet, gjelder den bare kassekreditten eller all gjeld du har i banken, og hva skal til for at du slipper fri? Se kausjon og personlig garanti, og ordlisten om pant hvis begrepene er nye.
Tilbud om rask, usikret kreditt fra aktører utenfor banken finnes, men les den effektive kostnaden og oppsigelsesvilkårene ekstra nøye. Kreditt som er lett å få, er sjelden billig.
Hvordan søker du om kassekreditt?
Du søker hos banken der du har bedriftskontoen, og gjerne hos én eller to til for å få noe å sammenligne med. Det skjer gjennom bedriftsrådgiveren, ikke ved å fylle ut et skjema på nett og vente.
- Regn ut hvor stort behovet er. Et månedlig likviditetsbudsjett for de neste tolv månedene viser hvor dypt kontoen går, og når. Det er det viktigste dokumentet du har med.
- Samle regnskapet. Siste årsregnskap, ferske perioderegnskap og saldoliste for kundefordringer. Nye bedrifter uten historikk har i stedet med budsjett og en kort forretningsplan.
- Forklar hvorfor behovet oppstår. «Vi forskutterer lønn i snitt 45 dager før kundene betaler» er et svar banken kan regne på. «Vi trenger litt slingringsmonn» er det ikke.
- Avklar sikkerheten. Spør tidlig hva banken vil ha, så du ikke blir overrasket av et kausjonskrav i siste møte.
- Sammenlign tilbudene skriftlig. Rente, provisjon, gebyrer, løpetid og vilkår – samlet, i kroner for ditt forventede bruk.
Banken vurderer om driften gir nok kontantstrøm, hva den kan få igjen hvis det går galt, hva historikken din viser og om du har kontroll på tallene. Kommer du med et ferdig forslag til ramme som er begrunnet i eget budsjett, har du allerede svart på det meste av dette. Hvordan du forbereder møtet og hva som er forhandlingsbart utover renten, står i forhandle med banken.
Hvor stor ramme trenger bedriften?
Rammen bør dekke det dypeste punktet i likviditetsbudsjettet, med en margin for at kundene betaler senere enn avtalt. Ikke mer.
Et eksempel: En nettbutikk som selger sportsutstyr, kjøper inn vinterlageret i september og oktober for 500 000 kr, og salget kommer i november og desember. Likviditetsbudsjettet viser at kontoen går 320 000 kr i minus i slutten av oktober og er tilbake i pluss før jul. En ramme på 350 000–400 000 kr dekker toppen med litt slingringsmonn. En ramme på 800 000 kr «for sikkerhets skyld» ville doblet provisjonen uten å endre noe.
Sett opp budsjettet måned for måned, med innbetalinger når kundene faktisk betaler, ikke når du fakturerer. Det er der de fleste bommer: de budsjetterer med salget i oktober og glemmer at pengene kommer i november. Mal og eksempel finner du i likviditetsbudsjett – oppsett og eksempel, og forskjellen mellom penger på konto og overskudd på papiret er forklart i kontantstrøm vs resultat.
Behovet for kassekreditt henger også tett sammen med betalingsfristene dine. Kortere frister til kundene og en fast purrerutine kan krympe behovet mer enn noen forhandling om renten. Hvordan du måler og styrer likviditeten gjennom året, står i likviditet og likviditetsbudsjett.
Hvordan føres kassekreditt i regnskapet?
Trukket kassekreditt er kortsiktig gjeld til banken. I balansen står den under kortsiktig gjeld som gjeld til kredittinstitusjoner, i tråd med oppstillingsplanen i regnskapsloven. Renter og provisjon er finanskostnader og føres under finansposter, etter driftsresultatet – ikke som driftskostnad.
I standard kontoplan er det vanlig å bruke konto 2380 Kassekreditt. Det finnes to måter å sette det opp på i regnskapsprogrammet:
- Bankkontoen fører hele saldoen. Bankkontoen kan stå med negativ saldo gjennom året. Ved periode- eller årsslutt flytter regnskapsføreren et eventuelt minus over til 2380, slik at balansen viser gjeld i stedet for et negativt bankinnskudd.
- Egen konto for kassekreditten. Kontoen med kassekreditten knyttes direkte til 2380, og alle bevegelser føres der. Saldoen er da alltid gjelden, og bankinnskudd på andre kontoer står for seg.
Begge fungerer. Det viktigste er at du velger én og holder deg til den, og at saldoen avstemmes mot kontoutskriften hver måned. Kassekreditt-kontoer har mange bevegelser, og et lite avvik som ikke blir funnet i februar er vanskelig å finne i desember. Se avstemming av regnskapet.
Skattemessig er renter og provisjon på kreditt til næringsvirksomheten fradragsberettigede kostnader, både i AS og ENK. Selve trekket og innbetalingene er ikke inntekt eller kostnad – de flytter bare penger mellom bank og gjeld. Spør regnskapsføreren om oppsettet når avtalen er på plass, så slipper du å rydde i etterkant.
Når blir kassekreditten et faresignal?
Når den aldri går i null. En kassekreditt som er fullt trukket i januar og fortsatt fullt trukket i juni, er ikke lenger en buffer. Den finansierer et underskudd, eller en investering som skulle hatt et lån.
Banken ser det samme mønsteret i kontoutskriften, og det er ofte dette som gjør at rammen reduseres ved neste fornyelse – på det verste tidspunktet. Sjekk derfor selv, et par ganger i året: Hva var laveste trekk siste tolv måneder? Er det høyere enn i fjor? Har den faste delen av trekket vokst, er det på tide å omgjøre den delen til et nedbetalingslån, kutte kostnader eller hente inn mer egenkapital, mens du fortsatt har noe å forhandle med.
Ikke tøm rammen for å betale skatt og MVA. Det er fristende å bruke kassekreditten til en stor skatteregning, og noen ganger går det fint. Men skjer det hver termin, betyr det at pengene til skatt og avgift allerede er brukt i driften. Det er et tidlig tegn på at likviditeten svikter. Sett av skatt og MVA på en egen konto hver gang kundene betaler, så slipper du å låne til dem.
I et aksjeselskap har styret plikt til å følge med på at selskapet har forsvarlig likviditet, og å handle når den svikter. En kassekreditt som stadig ligger i taket, er nettopp noe styret skal reagere på – se styrets ansvar i et aksjeselskap. Står du allerede der at regningene ikke kan betales når de forfaller, gå til når pengene tar slutt for hva du gjør først.
Ofte stilte spørsmål
Hva er definisjonen på kassekreditt?
Kassekreditt er en avtale med banken om at en konto kan gå i minus ned til et avtalt beløp (rammen). Du betaler rente av det som er trukket, og normalt provisjon av hele rammen. Kortversjonen står også i ordlisten under kassekreditt.
Kan en nystartet bedrift få kassekreditt?
Ja, men uten regnskapshistorikk legger banken mer vekt på budsjett, forretningsplan, eierens økonomi og sikkerhet. Personlig kausjon er vanlig. Mange starter med en liten ramme og får den økt når det første årsregnskapet foreligger.
Betaler jeg noe hvis jeg ikke bruker rammen?
Ja, normalt provisjonen, som beregnes av hele rammen uansett bruk. Renten betaler du bare av det som er trukket.
Kan banken si opp kassekreditten?
Banken kan redusere rammen eller si opp avtalen etter det som står i avtalen, typisk ved fornyelse eller hvis vilkårene brytes. Les oppsigelsesbestemmelsene før du signerer, og ikke bygg driften på at hele rammen alltid er der.
Er kassekreditt det samme som et kredittkort for bedriften?
Nei. Et bedriftskort er et betalingsmiddel for løpende utgifter, gjerne med lavere grense. Kassekreditten ligger på selve driftskontoen og dekker større svingninger, for eksempel lønn og varekjøp før kundene betaler.