Valg av selskapsform avgjør hvor personlig ansvarlig du blir for gjeld, hvor mye du må skyte inn av kapital, og hvilke krav til regnskap og revisor du får. For de aller fleste som starter for seg selv eller sammen med noen få andre, står valget mellom enkeltpersonforetak (ENK) og aksjeselskap (AS) – men det finnes flere alternativer verdt å kjenne til.
De vanligste selskapsformene i Norge er enkeltpersonforetak (ENK), ansvarlig selskap (ANS), selskap med delt ansvar (DA), aksjeselskap (AS), samvirkeforetak (SA) og norskregistrert utenlandsk foretak (NUF). Nedenfor går vi gjennom hva som skiller dem, og hvilke forhold som bør veie tyngst i valget.
Hva er egentlig forskjellen?
Det viktigste skillet mellom selskapsformene er ansvaret for gjeld. I enkeltpersonforetak, ANS og DA er eieren(e) personlig ansvarlig for hele eller deler av foretakets forpliktelser – går virksomheten konkurs, kan private verdier som bolig og oppsparte midler bli krevd av kreditorene. I et aksjeselskap er ansvaret i utgangspunktet begrenset til den innskutte aksjekapitalen.
Det nest viktigste skillet er kapitalkrav og formalitet. ENK krever ingen startkapital og har enkle etableringsregler. AS krever minst 30 000 kr i aksjekapital og et fastsatt sett med formalia: stiftelsesdokument, vedtekter og styre. Et tredje skille er hvor synlig virksomheten blir – AS må levere årsregnskap til Regnskapsregisteret, mens de fleste ENK slipper denne offentliggjøringsplikten.
Enkeltpersonforetak (ENK) – enkelt, men personlig risiko
Et enkeltpersonforetak passer godt når du starter alene, har begrenset behov for kapital og driver en virksomhet med lav risiko for store erstatningskrav. Fordelene er at det er gratis å registrere i Enhetsregisteret, du slipper revisorplikt (med mindre omsetningen blir svært høy), og du kan føre regnskapet selv dersom du har kompetansen.
Ulempen er at du er personlig ansvarlig for all gjeld foretaket pådrar seg – også etter en eventuell konkurs. Det gjelder ikke bare vanlige fakturakrav, men også erstatningskrav ved feil og mangler ved leverte varer eller tjenester. Slike krav kan i verste fall komme opp i store beløp, så vurder risikoen i din bransje nøye før du velger denne foretaksformen. Overskuddet skattes løpende som personinntekt, og siden du ikke kan være ansatt i eget ENK, gir det heller ikke minstefradrag eller fulle sosiale rettigheter på linje med en vanlig arbeidstaker.
Ansvarlig selskap (ANS) og selskap med delt ansvar (DA)
ANS og DA er aktuelt når to eller flere skal starte firma sammen uten å gå veien om aksjeselskap. I et ANS er alle deltakerne solidarisk ansvarlige for hele gjelden – en kreditor kan velge å kreve inn hele beløpet fra den deltakeren som har best økonomi. I et DA er ansvaret delt etter avtalte andeler, slik at hver deltaker kun kan kreves for sin del. Det gjør DA noe tryggere for den enkelte deltaker, men også noe tyngre for kreditorer å forholde seg til – noe som i praksis kan gjøre det litt vanskeligere å få kredittsjekket et DA sammenlignet med et ANS.
Felles for begge er at de ikke krever kapitalinnskudd, men gir fullt personlig ansvar for deltakerne. De egner seg best for samarbeid med lav risiko, eller som et mellomsteg før man eventuelt omdanner til AS.
Aksjeselskap (AS) – begrenset ansvar mot litt mer formalitet
I et aksjeselskap må du skyte inn minst 30 000 kr i aksjekapital før selskapet kan registreres, men kapitalen kan brukes i driften etter stiftelsen – også til å dekke stiftelseskostnadene. Til gjengjeld er ikke eieren personlig ansvarlig for selskapets gjeld; risikoen er i utgangspunktet begrenset til den innskutte kapitalen. Små AS har heller ikke revisorplikt dersom de ligger under grensene for omsetning, balansesum og antall ansatte.
Et AS har ofte lettere for å bli oppfattet som seriøst av leverandører og kunder, selv om resonnementet kan virke litt paradoksalt – kreditorene taper i utgangspunktet mer ved en AS-konkurs enn ved en personlig konkurs, ettersom det sjelden er noe å hente hos eieren av et ENK i etterkant uansett. Et AS krever noe mer administrasjon: styre, generalforsamling og innsending av årsregnskap. Se AS eller ENK for en grundigere sammenligning.
Tips: Er du usikker på om aksjekapitalen er en hindring? Se hva aksjekapital på 30 000 kr faktisk innebærer – pengene forsvinner ikke, de blir selskapets driftskapital.
Samvirkeforetak (SA) og holdingselskap
Et samvirkeforetak (SA) er eid av medlemmene selv og passer for virksomheter der formålet er å ivareta medlemmenes felles interesser fremfor å maksimere avkastning til eksterne eiere – typisk innen landbruk, bolig og forbrukersamvirke. Det er en selskapsform de færreste enkeltgründere trenger å vurdere.
Et holdingselskap er ikke en egen selskapsform, men en AS-struktur der ett selskap eier aksjer i et eller flere driftsselskap. Dette kan lønne seg skattemessig ved hjelp av fritaksmetoden når du etter hvert skal ta ut overskudd eller selge virksomheten, men er sjelden aktuelt helt i oppstartsfasen.
Hva med NUF?
Et NUF (norskregistrert utenlandsk foretak) har vært markedsført som en snarvei forbi aksjekapitalkravet, ved at man registrerer et selskap i et land med lave kapitalkrav og deretter en norsk avdeling i Brønnøysundregistrene. I praksis medfører dette en rekke fallgruver: du trenger ofte bistand til registrering og oppfølging i utlandet, useriøse tilbydere er ikke uvanlige, og norske kreditorer og leverandører er blitt stadig mer skeptiske til å gi kreditt til NUF. Med dagens aksjekapitalkrav på 30 000 kr er det for de fleste enklere og tryggere å velge et ordinært norsk AS.
Skatt: hvordan påvirker selskapsformen hva du sitter igjen med?
Skatt er ofte det som veier tyngst når gründere til slutt bestemmer seg. I ENK, ANS og DA skattes overskuddet løpende som personinntekt hos eieren – 22 % skatt på alminnelig inntekt (etter fradrag), pluss trygdeavgift på 10,8 % av næringsinntekt, og eventuelt trinnskatt på toppen. Dette gjelder uansett om du tar pengene ut av virksomheten eller lar dem stå igjen som kapital.
I et AS betaler selskapet i stedet 22 % selskapsskatt av overskuddet, og eieren beskattes først når pengene tas ut som lønn eller utbytte. Utbytte til en personlig aksjonær oppjusteres med faktor 1,72 og skattlegges med 22 %, som gir en effektiv skatt på om lag 37,84 % av utbyttet etter skjermingsfradrag. Summert med selskapsskatten blir den totale marginalskatten på selskap og eier rundt 51,5 % dersom hele overskuddet tas ut som utbytte samme år. Fordelen med AS er fleksibiliteten: overskudd som blir stående i selskapet for å reinvesteres, skattlegges bare med selskapsskatten frem til det eventuelt tas ut senere. Se skatt og MVA for nye bedrifter for en bredere gjennomgang.
Forskuddsskatt – ulike frister avhengig av selskapsform
Selvstendig næringsdrivende i ENK betaler forskuddsskatt selv, fordelt på fire terminer i løpet av året: 15. mars, 15. juni, 15. september og 15. desember. Beløpet baseres på forventet overskudd som meldes til Skatteetaten, og du må selv be om forskuddsskatt det første året virksomheten drives – for eksempel via skattekalkulatoren eller ved å endre skattekortet på skatteetaten.no. Se forskuddsskatt for ENK.
Et AS betaler i stedet forskuddsskatt i to terminer, 15. februar og 15. april, men først året etter inntektsåret – altså etter at overskuddet er realisert og fastsatt. Denne forskjellen i timing er en praktisk detalj mange overser når de sammenligner selskapsformene rent likviditetsmessig i oppstartsåret.
Sosiale rettigheter: en ofte undervurdert forskjell
Som eier av et ENK kan du ikke være ansatt i ditt eget foretak – du tar ut overskudd, ikke lønn. Det gir ingen minstefradrag (i stedet fradras de reelle kostnadene), og dårligere sosiale rettigheter enn en vanlig arbeidstaker: sykepenger utbetales med 80 % først fra 17. sykedag (du kan forsikre deg opp gjennom NAV mot et gebyr), næringsinntekt gir ikke automatisk rett til dagpenger, og det finnes ingen lovpålagt yrkesskadedekning uten at du selv tegner en frivillig forsikring.
I et AS kan du derimot ansette deg selv som daglig leder og motta ordinær lønn, med de samme rettighetene som andre arbeidstakere har krav på – inkludert bedre sykepengedekning fra første dag og opptjening til dagpengerettigheter. Dette er et argument som ofte glemmes i regnestykket, men som kan bety mye dersom noe uforutsett skjer.
Regnskap, bokføring og innsyn
Alle former for næringsvirksomhet har bokføringsplikt, uansett selskapsform – også et lite ENK. Regnskapsplikt til Regnskapsregisteret, derimot, gjelder alle AS uansett størrelse, mens ENK først får denne plikten dersom eiendelene overstiger 20 millioner kroner eller foretaket har over 20 årsverk. Det betyr at et AS' årsregnskap er offentlig tilgjengelig for alle som søker det opp, mens et lite ENKs regnskap som regel forblir privat. Noen opplever offentligheten som en ulempe fordi konkurrenter kan se tallene, andre ser det som en fordel fordi det gir seriøsitet og åpenhet overfor banker og leverandører. Se regnskapsplikt og bokføringsplikt for de konkrete grensene.
Omdanning – du er ikke låst til valget for alltid
Mange gründere overvurderer hvor endelig valget av selskapsform egentlig er. Det er fullt mulig, og svært vanlig, å starte som ENK for å komme raskt i gang med lav terskel, og deretter omdanne til AS når virksomheten har vokst forbi det som er komfortabelt med personlig ansvar. Skjer omdanningen etter reglene om skattefri omdanning i skatteloven § 11-20, kan hele virksomheten overføres til det nystiftede AS-et med skattemessig kontinuitet, forutsatt at melding sendes Foretaksregisteret innen 1. juli samme år. Det motsatte – å gå fra AS tilbake til en enklere selskapsform – er langt mer uvanlig og innebærer normalt avvikling av AS-et.
Hvilken selskapsform bør du velge?
Vårt korte råd: velg en selskapsform med lavest mulig personlig ansvar som er forenlig med planene dine. Skal du drive alene med lav risiko og lite kapitalbehov, er ENK ofte det enkleste og rimeligste valget. Skal du ha ansatte, gjøre større investeringer eller drive i en bransje med reell risiko for erstatningskrav, bør du velge AS. Skal dere være flere, er DA å foretrekke fremfor ANS dersom dere ikke går for AS – det er noe enklere å forholde seg til kredittmessig, ifølge flere kredittvurderinger vi har sett på. Har du gjeld fra før eller er bekymret for personlig økonomisk risiko, taler det ytterligere for AS.
Startet du som ENK og virksomheten vokser? Da er det fullt mulig å omdanne ENK til AS på et senere tidspunkt, ofte skattefritt dersom vilkårene er oppfylt.
| Selskapsform | Personlig ansvar | Kapitalkrav | Passer for |
|---|---|---|---|
| ENK | Fullt | Ingen | Solo, lav risiko |
| DA | Delt etter andel | Ingen | Flere eiere, lav risiko |
| ANS | Solidarisk (fullt, hver) | Ingen | Flere eiere, høy tillit mellom partene |
| AS | Begrenset til innskudd | 30 000 kr | Ansatte, investeringer, risiko |
| SA | Begrenset | Ingen fast minstesats | Medlemseide virksomheter |
Ofte stilte spørsmål
Kan jeg bytte selskapsform senere?
Ja. Det vanligste er å starte som ENK og senere omdanne til AS når virksomheten vokser og risikoen eller kapitalbehovet øker.
Er AS alltid tryggest?
AS gir begrenset personlig ansvar, men styremedlemmer og daglig leder kan likevel bli personlig erstatningsansvarlige ved uaktsomhet. Se styrets ansvar for detaljer.
Må jeg ha revisor uansett selskapsform?
Nei. Både små ENK og små AS kan som hovedregel velge bort revisor dersom de ligger under grensene for omsetning, balansesum og antall ansatte. Sjekk gjeldende terskler hos Skatteetaten.
Hva koster det å registrere de ulike selskapsformene?
ENK er gratis å registrere i Enhetsregisteret, mens AS koster et fast gebyr i Foretaksregisteret. Se hva det koster å starte firma for oppdaterte satser.
Bør jeg snakke med noen før jeg bestemmer meg?
Ja – dette er en generell oversikt, ikke individuell rådgivning. Ved tvil, snakk med regnskapsfører, revisor eller advokat som kjenner din situasjon.