Starte firma

Tenk alternativt ved oppstart

Lave kostnader, smarte snarveier og alternative veier inn.

Av Terje Moy, ansvarlig redaktør · Oppdatert juli 2026

De aller fleste som starter nytt firma har en svært begrenset pott med penger til oppstarten, og de som lykkes best er ofte de som tenker alternativt om de største kostnadspostene – arbeidskraft, nettside, telefoni, bil og lokaler.

Når du skal starte opp nytt firma, skal potten med oppstartskapital gjerne holde til husleie og depositum, inventar, datautstyr, mobiltelefoner, programvare, lønn og mye annet. Mens pengene renner ut til diverse forutsette og uforutsette utgifter, erfarer de fleste at det tar lengre tid enn ventet å generere inntekter. Dette varierer noe mellom bransjer, men det er ikke uvanlig at det tar opp mot et år før omsetningen begynner å bli av betydning. I denne oppstartsperioden er det svært viktig å spare penger der du kan, uten at det går ut over kvaliteten på det du leverer. Nedenfor er noen forslag som er verdt å vurdere for nyetablerte bedriftseiere.

Hvordan skaffe billig arbeidskraft?

Arbeidskraft er normalt den høyeste utgiften for norske bedrifter, og bør derfor være det første stedet å se på kostnadene. I svært mange bransjer finnes det lærlingordninger, også i yrker som ikke er fysiske, som kontorfag. Tommelfingerregelen er at lærlinger skal ha en årslønn fordelt over to år, men lavere i begynnelsen og økende etter hvert, med tanke om at lønnen skal øke i takt med produktiviteten.

Et annet alternativ når det gjelder arbeidskraft er NAV og Trygdekontoret. Mange personer har stort behov for arbeidserfaring for å komme inn i arbeidslivet – personer som av ulike grunner har stått utenfor en stund, og som gjerne mottar dagpenger eller arbeidsavklaringspenger. I spesielle tilfeller kan slike personer komme til din bedrift for å få arbeidserfaring gjennom en praksisplass. Dette er ikke bare gratis for bedriften – den kan til og med få en viss betaling for dette, om enn i symbolsk grad. Svært mange av disse personene er sultne og dyktige medarbeidere, som gjerne har noen psykiske sperrer i bunnen som gjør hverdagen litt ekstra krevende. Et annet alternativ er lønnstilskudd, hvor personer som har vært lenge arbeidsledige kan få deler av lønnen dekket av NAV den første tiden hos en ny arbeidsgiver.

Tips: Før du ansetter noen fast, bør du vurdere om din første ansatte faktisk bør være en fast ansettelse, eller om en praksisplass, lærling eller lønnstilskuddsordning kan dekke behovet i en overgangsperiode.

Hvordan få tak i billig og bra nettside?

De aller fleste føler det er et must å ha en nettside når de skal etablere sitt nye firma. Selv om de kanskje ikke har et akutt praktisk behov, ønsker de dette for å gi potensielle kunder et sted å lese om bedriften og få inntrykk av seriøsitet. Det finnes et hav av tilbydere som tilbyr dette. De dyreste koster gjerne titusener, og i spesielle tilfeller kan du bli overtalt til dyre, unødvendige spesialløsninger som koster hundretusener. Hvem sier at det må være firmaet rett over gaten som skal ordne dette for deg? India er et kjent lavkostland og brukes allerede i stor grad av de fleste programvarefirmaer til å utføre programmeringsjobber. På nettsteder som freelancer.com finner du dusinvis av tilbydere som gjør dette for en slikk og ingenting. Det eneste du trenger er litt engelskkunnskaper og tålmodighet.

Et annet alternativ når det gjelder nettside er å lage denne selv. Det finnes gratis open source-løsninger som WordPress, som de aller fleste klarer å beherske etter litt prøving og feiling. Dermed får du full kontroll, og kjenner løsningen på en helt annen måte enn om noen andre hadde satt den opp for deg. Dette er en stor fordel ved senere oppgraderinger. Dessuten er det slike open source-løsninger de fleste leverandører uansett benytter, så du slipper sjelden unna å kunne litt om programmet uansett for å kunne oppdatere nettsidene dine selv. Se også nettside for bedriften for flere vurderinger rundt dette valget, og hvordan velge et bra og billig webhotell.

Hvordan redusere kostnader til teletjenester?

Telefonikostnader er tradisjonelt en betydelig utgift ved nyetablering. Det første du bør spørre deg selv om, er om det virkelig er nødvendig med en dyr sentralbordløsning fra dag én. Sannsynligvis skal alle ansatte uansett ha egen mobiltelefon, og med dagens teknologi får bedriften alt den trenger gjennom en moderne telefon og en oppdatert tilbyder av teletjenester, uten en kostbar fastlinjeløsning i bunnen.

Lei bil i oppstarten fremfor å kjøpe

Mange nyetablerte firmaer kjøper inn firmabiler fordi de ser på dette som noe som må på plass fra starten av. Dessverre er det vanskelig å anslå behovet helt i oppstarten, og lite er mer irriterende enn å sitte med en eller flere ubrukte biler med lang gjenstående leietid på leasingavtalen. Hvorfor ikke tenke alternativt? Inngå leieavtaler med bilutleiefirmaer, for eksempel for en måned av gangen. Det blir nok noe dyrere enn en lengre leasingavtale, men gir en helt annen fleksibilitet i oppstartsperioden, når behovet fortsatt er usikkert.

Trenger du egentlig dyre lokaler?

Leie av lokaler er også en betydelig utgift, spesielt i oppstartsperioden når inntektene ikke svarer til utgiftene, og det gjerne kreves depositum i tillegg. Det du ofte betaler mye for i forbindelse med leie av lokaler er beliggenhet. Dette er derfor det naturlige punktet å ta opp til vurdering. De aller fleste bedrifter ville klart seg helt fint med en dårligere beliggenhet – da tenker vi først og fremst på dem som ikke er avhengige av kundebesøk i en butikk eller lignende, i motsetning til virksomheter der fysisk plassering er selve konkurransefortrinnet.

Vær obs på: Ikke la deg presse til en lengre leiekontrakt enn nødvendig fordi utleier tilbyr en «god pris» ved lang bindingstid. Fleksibilitet er ofte verdt mer enn en liten besparelse per måned i en fase der behovet ditt kan endre seg raskt.

Andre forhold å se på

Det er selvsagt mange andre forhold å vurdere for å spare penger i oppstartsfasen. Eksemplene over er trukket frem fordi dette ofte er forhold mange ikke ser på som naturlige å spare penger på. Det finnes selvfølgelig mange andre forhold å se på, som leverandører, bankforbindelse, forsikringsordninger og strømleverandør – men dette er forhold de aller fleste allerede føler det naturlig å legge ned tid i for å få billigst mulig, og som derfor ikke er viet like mye plass her.

Hvordan henger dette sammen med forretningsplanen?

Mange av disse besparelsene bør faktisk tas med som konkrete vurderinger i forretningsplanen, spesielt i kapitalbehovet og budsjettet. Et realistisk budsjett som viser at du har tenkt gjennom alternative løsninger for de største kostnadspostene, gjør også et bedre inntrykk overfor bank og eventuelle investorer enn et budsjett som bare legger til grunn de dyreste standardløsningene.

Ofte stilte spørsmål

Er det lovlig å bruke praksisplasser fra NAV i stedet for å ansette?

Ja, praksisplasser og lønnstilskuddsordninger er lovlige og vanlige virkemidler gjennom NAV, men de har egne vilkår – ta kontakt med NAV for å høre hva som passer din situasjon.

Bør jeg bygge nettsiden selv eller kjøpe hjelp?

Det avhenger av hvor mye tid og teknisk interesse du har. Open source-løsninger som WordPress kan læres av de fleste, mens en ferdig løsning fra en ekstern leverandør sparer tid, men koster mer.

Lønner det seg å lease bil fremfor å leie måned for måned i starten?

Leasing er ofte billigere per måned over tid, men gir mindre fleksibilitet. I en usikker oppstartsfase kan kortere leieavtaler være tryggere selv om de koster litt mer.

Hvor mye kan jeg spare på å velge rimeligere lokaler?

Det varierer mye med beliggenhet og bransje, men er du ikke avhengig av kundebesøk i lokalet, kan besparelsen ved å velge en rimeligere beliggenhet være betydelig.

Bør jeg vente med å ansette til jeg er sikker på behovet?

Ja, mange overvurderer bemanningsbehovet tidlig. Vurder midlertidige løsninger som praksisplass, deltid eller innleie før du forplikter deg til en fast ansettelse.

Kilder og videre lesing